Forskere kan ikke begynne å forklare hvordan kollektiv hukommelse fungerer, selv om mange psykologer og filosofer har presentert teorier. En interessant fasett som omhandler minnet til massene er Mandela-effekten, et fenomen der et stort antall mennesker deler et 'minne' som ikke er sant. Det høres ut som noe fra en science fiction-roman, men sannheten er langt mer bisarr. I psykiatrien er dette confabulation, et falskt minne adoptert av en betydelig befolkning. Som med enhver merkelig hendelse, er det andre forklaringer på Mandela-effekten, inkludert teorien om parallellunivers.
Opprinnelsen til Mandela-effekten
Mandela-effekten ble oppkalt etter den sørafrikanske presidenten Nelson Mandela. Det ser ut til at mange hadde troen på at Nelson Mandela døde i fengselet på 1980-tallet. Minnet var så realistisk at mange husket nyhetsklipp som rapporterte dødsfallet og andre intime detaljer. Bloggeren Fiona Broome brukte dette eksempelet til å lage begrepet Mandela Effect i 2010.
fotopoly / Getty Images
Teorien om falsk minne
Mange psykologer tror Mandela-effekten skjer når en kollektiv feil i hukommelsen blir utbredt og til slutt blir akseptert som sann. Med spredningen av internett har det blitt mye lettere å dele falsk informasjon og sette den inn i minnebankene til mange mennesker som sann; det vokser i aksept til nok mennesker tror på den falske versjonen at det blir vanskelig å skille mellom den virkelige sannheten og fiksjonen.
georgeclerk / Getty Images
Parallellverdensteorien
En annen teori som har fått mye oppmerksomhet er ideen om at tidligere var det alternative minnet sant, men samfunnet har siden gått over til en annen virkelighet som løper parallelt med originalen og inneholder en annen versjon av minnet. Science fiction-fans liker denne teorien om parallell verden, som høres mye ut som en historie fra Tilbake til fremtiden.
Kelly Sullivan / Getty Images
Berenstain/Berenstein Conundrum
Utvilsomt er Berenstain/Berenstain Bears-historieboken det mest kjente eksemplet på Mandela-effekten i aksjon. Mange voksne som vokste opp med å se tegneseriebjørnene på TV og lese bøkene deres husker tydelig at de var BerenSTEIN-bjørnene. Men å finne en kopi av boken viser tydelig at navnet på bjørnene er BerenSTAIN.
shapecharge / Getty Images
Monopolfigurer av bankmannen
Monopol har vært et ikon for amerikansk familieliv i mer enn tjue år. På den tiden har minnene om bankmannen endret seg; spesielt tror mange at det originale kunstverket viste bankmannen med en monokel. Men når man ser på bevisene, blir det åpenbart at karakteren aldri hadde briller av noe slag.
Amy Sussman / Getty Images
Merkenavn og stavefeil?
Noen ganger kan Mandela-effekten endre måten samfunnet ser på en merkevare. Det populære godteriet Kit Kat blir ofte feilfremstilt som å ha en strek mellom ordene: Kit-Kat. Et tilbakeblikk på omslag gjennom årene vil vise at det aldri har vært noe symbol mellom merkenavnet med to ord. Er det Oscar Mayer eller Oscar Meyer? For mange er svaret åpenbart, men for andre er det ikke så klart.
Rob Kim / Getty Images
Kildeovervåkingsfeil
Når folk ikke kan skille mellom virkelige og innbilte hendelser, betegner psykologer dette som en kildeovervåkingsfeil. For eksempel kan hendelser som skjedde i barndommen ofte endres i minnet over tid for å passe til fortiden et individuelle ønsker de opplevde. Til slutt blir dette minnet 'sannhet'. Denne uriktige tilbakekallingen er mer vanlig enn mange tror og resulterer ofte i familieuenigheter.
sag / Getty Images
Internetts rolle i Mandela-effekter
Internett spiller en vesentlig rolle i å skape Mandela-effekter fordi folk ofte stoler på det de leser på nettet og deler ufullstendig eller direkte falsk informasjon med andre. Ettersom dette fortsetter, fortsetter den forfalskede historien å nå flere og flere av befolkningen, og noen ganger blir informasjonen mer og mer kronglete ettersom den spres. Til slutt går sannheten tapt uten at noen skjønner det.
når er f1-løpet i dag
Bet_Noire / Getty Images
Mandela-effekten og konspirasjoner
Mange av verdens vanligste eksempler på Mandela-effekten, som 'speil, speil, på veggen'-linjen fra Snow White (den onde dronningen sier faktisk 'magisk speil'), fører til konspirasjonsteorier som prøver å bevise 'kreftene that be' er bevisst fordreiende informasjon for å holde samfunnet i mørket om sannheten. Selv om denne typen Matrix-korrelasjon er spennende, kan det også være en farlig vei å starte nedover.
Scott Barbour / Getty Images
Så, hva er Mandela-effekten, egentlig?
Er Mandela-effekten et eksempel på samfunnsmessige misoppfatninger, konspirasjoner som siler ned fra verdens mest innflytelsesrike mennesker, eller klare bevis på alternative virkeligheter? Kan forklaringen være at enkle mennesker godtroende godtar falsk informasjon? Denne usikkerheten rundt hva Mandela-effekten er kan være nettopp det som gjør Mandela-effekten så interessant.
anyaberkut / Getty Images