BBCs nye bearbeidelse av Les Misérables har endelig kommet til TV - men alle som forventer en allsang, allsangversjon av suksessmusikalen, kan finne seg litt overrasket over serien, som faktisk er en rett dramatisk tilpasning av originalen 1862 Les Mis-roman skrevet av Victor Hugo.
Annonse
Det er med andre ord ingen sanger. Og i å fortelle historien over seks timer lange episoder, har manusforfatter Andrew Davies også valgt å inkludere deler av romanen som bare er referert til i historien i den kortere musikalen, noe som gir en litt annen seeropplevelse.
- Når er Les Misérables på TV? Hvem er med i rollebesetningen? Hvorfor er det ikke en musikal?
- Her er den første traileren til BBCs Les Misérables
- Hold deg oppdatert med RadioTimes.com nyhetsbrev
Med det i tankene trodde vi det kunne være nyttig å sammenligne denne nye tilpasningen med musikalen, som trolig er den mest kjente versjonen av denne historien, snarere enn den relativt mindre kjente romanen som begge verk ble tilpasset fra.
Først et skjønn. Åpenbart kommer mange av forskjellene mellom de to tilpasningene fra Davies som tegner ekstra materiale fra den originale romanen, så intensjonen her er ikke å antyde hvilke deler som er nye tillegg oppfunnet av BBC.
Snarere vil vi se på hver episode for å se hvilke elementer i boken TV-tilpasningen har valgt å inkludere, kontra delene musikalen (og i forlengelse 2012-filmen) gikk for.
Og forskjellene er ganske spennende ...
Episode 6
Og nå er slutten her - men når heltene våre møtte den siste gardinen, hva ville fans av Les Mis-musikalen sett for første gang her?
Mye av handlingen i denne siste episoden deles med sceneproduksjonen, med Gavroches død på samme måte (skutt mens de prøver å hente ekstra ammunisjon fra døde soldater) og de revolusjonære studentene blir overkjørt av soldater etter sammenbruddet av andre opprør.
Hovedforskjellen er imidlertid at denne TV-tilpasningen går mer i dybden i studentenes innsikt om at deres sak er håpløs. I musikalen innser de dette ganske sent i spillet og har bare et kort endelig forsvar etter å ha lært sannheten. Her lærer de at de andre barrikadene har kommet ned nær begynnelsen av episoden, og har tid til å sende hjem alle som ikke trenger å være der, før de forsvarer seg i en mye mer utvidet kampscene enn det musikalske tilbyr.
Generelt er det betydelig mer action og slåssing her, som kan forventes med tanke på begrensningene ved live-iscenesettelse.
Som i musikalen blir Valjean med studentene på barrikaden, men her gjør han det mye senere i fortellingen. I scenetilpasningen dukker Valjean opp kvelden før det siste angrepet, lenge før det har blitt klart ting er håpløst for Friends of the ABC, mens denne BBC-tilpasningen får ham til å delta i forsvaret rett før studentene blir overkjørt.
Motivene hans for å gå til dem er også forskjellige i den nye TV-tilpasningen, noe som tydelig uttrykker at Valjean vurderer å myrde Marius for å holde ham borte fra Cosette. Musikalen Valjean har mer hederlige motiver.
I begge versjoner av historien får Valjean permisjon til å drepe den fangede Javert, men av litt forskjellige grunner - i musikalen redder han Enjolras fra en skarpskytter, her forsterker han barrikaden - og til forskjellige tider. I musikalen later han til å drepe ham (i stedet løslate ham) ganske snart etter ankomst, og lenge før det siste angrepet.
Her frigjør han Javert under kampens tyngde - selv om parets interaksjon på andre måter er veldig lik musikalen. I BBC-dramaet bemerker David Oyelowo's Javert at et blad ville være mer din stil når han mener Valjean er i ferd med å kutte halsen. Tilsvarende i musikalen er en av Javers tekster under denne scenen How right you should kill with a knife.
Etter angrepet fra soldatene, i både musikalsk og TV-tilpasning, slipper Valjean med en såret Marius gjennom kloakkene, hvor han møter Thenardier (skjønt i BBC-tilpasningen hjelper han Valjean og Marius å rømme, mens han i den musikalske versjonen bare prøver å rane ham) før han ble pågrepet av Javert ved utgangen.
Her tar imidlertid de to tilpasningene sin største avvik. I musikalen overtaler Valjean Javert til å la ham gå igjen, noe som får Javert til å stille spørsmål ved livets valg og drepe seg selv - mens Valjean i Andrew Davies 'nye tilpasning faktisk blir arrestert enda en gang etter å ha levert Marius til bestefaren.
Den følgende sekvensen av Valjean og Javert i vognen, og politimannens beslutning om å la fangen gå fri etter å ha sluppet ham hjem for en rask farvel til Cosette, vises aldri i musikalen sammen med påfølgende scener av Javert som returnerer til politiet stasjon for å levere inn varselet før han bestemmer seg for å avslutte livet.
Hjemme hos Marius ser vi mer av hans rekonvalesens ved siden av sin angrende bestefar (som nevnt flere ganger nedenfor, er Marius 'familieliv ikke utdypet i musikalen), mens scenen til en av Les Miserables mest berømte sanger - Empty Chairs At Empty Tables, sunget når Marius dessverre ser seg rundt i den gamle puben han og hans nå døde venner pleide å besøke - har ingen motstykke her.
Scenen der Valjean avslører sannheten i sin kriminelle fortid, er subtilt annerledes i TV-tilpasningen sammenlignet med musikalen. På scenen forklarer han sine innkjøringer med loven og Marius ber ham om å bli, mens i BBC-versjonen mener Marius også at han har drept Javert (en falskhet Valjean benekter ikke) og godtar kaldere eksilet hans.
Oppdagelsen av sannheten følger på samme måte i begge tilpasningene av Victor Hugos roman, men med et par betydelige forskjeller. I musikalen dukker Thenardier og hans kone opp i Marius og Cosettes bryllup og prøver å sjarmere seg inn i noen kontanter ved å fortelle dem at de hadde sett Valjean myrde en ung mann i kloakken - som det viser seg, var bevisstløs Marius og varslet ham at han faktisk skylder livet til Cosettes stefar.
Men i denne episoden av TV-tilpasningen leverer Thenardier den samme meldingen alene (kona hans forblir i fengsel etter episode fem, antagelig) ganske mange uker etter bryllupet, da Marius og Cosette har kommet tilbake fra bryllupsreisen.
Effekten - inspirerende paret til å skynde seg til Valjeans side, akkurat i tide for hans død - er den samme uansett, selv om Valjeans død er mindre andre verdenskrig her. I musikalen blir han møtt av speilene til avdøde Fantine og Marius ’revolusjonerende venner, noe som fører til et rungende refreng av Do You Hear the People Sing?
Derimot slutter TV-tilpasningen på en mer nedslående tone, og fokuserer kameraet på to unge gatebarn vi møtte i en forrige episode, ignorert av forbipasserende mens de ber om mat.
På en måte er denne siste endringen en indikasjon på forskjellene som eksisterer gjennom disse to tilpasningene, som begge fokuserer skalaen på forskjellige områder, sikter mot forskjellige toner (TV-versjonen er litt mer downbeat) og ender med forskjellige, men ganske komplementære versjoner av den samme grunnleggende historien.
juksemenyen gta sa
Jeg savnet likevel sangene, helt til slutten.
Episode 5
Denne ukens episode dreier seg om en sentral del av musikalens handling, nemlig det mislykkede forsøket på en revolusjon fra Friends of the ABC (det historiske opprøret fra 1832 juni) som utgjør majoriteten av sceneproduksjonens andre halvdel.
Mens noen av barrikadeseksjonen i historien gjenstår å avsluttes i BBC-dramas siste episode, er måten den spiller ut her ganske lik musikalen (spesielt Javers ankomst og oppdagelse av Gavroche), om enn med noen få unntak.
Spesielt går BBC TV-versjonen i mye mer detalj med hensyn til den historiske konteksten for heving av barrikadene, inkludert scener fra general LaMarces begravelse og understreker studentenes forbindelser med andre interesserte parter (sympatiske hærkommandører nevnes) når de reiser seg .
Marius ’involvering i revolusjonen endres også. I musikalen inspirerer nyheten om Cosettes avgang til England, som her, ham til å bli med sine medmennesker på barrikaden - men i sceneversjonen presenteres den som han fremdeles tror på saken, mens TV-versjonen av karakteren åpent sier det er en måte for ham å dø og unnslippe hans elendighet, med liten omsorg for politikken. Marius trussel om å sprenge seg selv for å beskytte barrikaden strømmer også inn i denne forskjellen, og skjer aldri i musikalen.
Andre steder har Marius historie noen andre forskjeller. Som nevnt tidligere uker i denne sammenhengen, var scener som involverte Marius 'bestefar ikke inkludert i musikalen (selv om han kort dukker opp i filmmusikalen), så sammenstøtet mellom Gillenormond og barnebarnet hans er en forandring.
I mellomtiden utvikler Eponine og Marius forhold seg ganske likt som det gjør i musikalen, med Thenardiers datter som utilsiktet hjelper sin ubesvarte kjærlighet med å finne Cosette, beskytter Valjean og Cosette ved å skrike utenfor portene når faren prøver å plyndre dem og deretter ta en kule for Marius på barrikaden.
Hvis det er en forandring, er det i Eponines kjærlighet til Marius som er mer eksplisitt, og hennes beslutning om å advare Valjean om innbruddet blir sett på som et forsøk på å holde Marius og Cosette fra hverandre.
Andre forskjeller i denne episoden inkluderer faren til Eponine, som ikke har noen plass i musikalen (hvor han ikke går i fengsel i utgangspunktet). I begge versjoner av historien verver han imidlertid gjengen sin til å prøve å rane Valjean bare for å bli forpurret av Eponine (som nevnt ovenfor).
Thenardiers sønn Gavroche spiller i mellomtiden en interessant rolle. Mens hans engasjement i den forsøkte revolusjonen stemmer overens med hvordan han fremstår i musikalen (som gjør dette til hans første opptreden i TV-serien som samsvarer med sceneversjonen), er det verdt å merke seg at både hans alder og karakter har blitt endret litt. Denne Gavroche er eldre enn publikum vil være vant til å se, og hans holdning til døden og volden er litt foruroligende, og markerer ganske en avvik fra hans musikalske motstykke.
Han oppfyller imidlertid en av nøkkelhistorierollene i begge versjoner av historien - og leverer brevet fra Marius til Cosette via Valjean, som inspirerer den tidligere dømte til å gå ned til barrikaden og møte mannen som har holdt på med hans adopterte datter. Når det gjelder hvordan det vil gå ned, er det bare en episode igjen å finne ut ...
Episode 4
Etter litt fravær ser denne episoden Marius (nå spilt av Josh O'Connor) slutter seg til historien, og det er ganske mange forskjeller med hvordan han er portrettert her kontra musikalen.
Den fortsatte bakgrunnshistorien om faren og bestefaren er (som nevnt nedenfor) ikke inkludert i musikalen i det hele tatt, og andre scener i denne episoden - inkludert Marius møte med Friends of the ABC revolusjonære og Eponine - har allerede skjedd da vi møte ham i sceneproduksjonen.
hva betyr 444 engeltall
Det er også verdt å merke seg at Marius ’politiske synspunkter er subtilt forskjellige i TV-tilpasningen, og tar igjen ledelsen fra Victor Hugos roman. I musikalen er Marius et betalt medlem av ABC-vennene, forpliktet til deres sak for revolusjon og demokrati for folket.
Her, derimot, begynner han episoden som en royalist og avslutter den som en bonapartist, begge mer konservative posisjoner enn de revolusjonære, som han egentlig ikke er medlem av - mer en påhengende og drikkekammerat, i hvert fall foreløpig .
Og så er det Cosette (nå spilt av Ellie Bamber). I musikalen ser Marius først Cosette mens han deler ut brosjyrer, og hun og Valjean prøver å hjelpe de fattige, og han blir øyeblikkelig forelsket. Her møter de i stedet hverandre i de luxembourgske hagene i Paris, og bygger opp en langsom flørting over en rekke møter.
Sekvensen der Marius finner ut om Thenardiers 'planlagte angrep på Valjean, har heller ingen direkte motstykke i musikalen, og handlingsdetaljen om at Marius skylder Thenardier - feilaktig trodde at han reddet farens liv, da han egentlig bare ranet kroppene - er utelatt fra teatertilpasningen.
Valjean og Cosettes historie, i mellomtiden, fyller også i noen få hull igjen av musikalen. Fortsett fra forrige uke, ser denne episoden konklusjonen om parets tid å bo i et kloster, før de flytter til et nytt hus på Rue Plumet. I musikalen møter vi Valjean og Cosette igjen når de allerede bor i dette huset, og etterlater årene etter hennes tid på Thenardiers 'inn et mysterium.
Scener av Cosette som lærer morens sanne skjebne, blir utsatt for fanger (utilsiktet fornærmende Valjean i prosessen), prøver på kjoler og slåss med Valjean, vises heller ikke i musikalen, noe som er synd som en makeover-seksjon ville virkelig jazz opp Act Five.
I mellomtiden får Thenardiers også litt mer historie i denne episoden. Deres forsøk på utpressing av Valjean mens de lever under et falskt navn (Jondrette) vises ikke i musikalen, og heller ikke scenen der Valjean kjemper mot gjengen Jason Statham-stil.
Det er en lignende scene i musikalen, husk deg, som ser dem angripe Valjean første gang de ser ham før de ble stoppet av Javert, men det går litt annerledes.
Flere fremmede detaljer, inkludert Eponines tøffe liv, inkluderingen av søsknene Azelma og Gavroche (BBC-dramatiseringen har sistnevnte en Thenardier, i motsetning til musikalen) og det ensomme livet til David Oyelowo's Javert tjener også til å tilføre historien nye nyanser sammenlignet med musikalsk versjon. Nå, med bare to episoder igjen, gjenstår det å se hvor mange flere forskjeller det er for oss å få øye på ...
Episode 3
Den tredje episoden av BBC-tilpasningen kan være den mest actionfylte ennå, noe som betyr at det er ganske mye grunnlag for oss å dekke i musikalske / TV-forskjeller.
Til å begynne med, la oss se på Jean Valjean. Valjeans tilståelse og hans vellykkede forsøk på å frigjøre mannen som er falskt anklaget for hans forbrytelser, utspiller seg mer eller mindre som på scenen, men med visse ekstra detaljer (fengselet sniker seg, hvordan Valjean overbeviser dommeren og flere detaljer om mannen som forveksles med ham) at ville ikke nødvendigvis passe inn i teatertilpasningen.
Valjeans retur til Montreiul-sur-Mer, allerede arrestert av Javert, er imidlertid forskjellig fra musikalen som ser Valjean flykte fra rettssaken og returnere hjem for å se Fantine igjen før hun dør. I stedet viser BBC-versjonen at Javert tar Valjean tilbake til byen for å skamme ham foran folket som en gang hadde respektert ham som borgermester.
I musikalen konfronterer Javert og Valjean hverandre på sykehuset, og deretter flykter Valjean igjen - men i en av de største forskjellene i denne episoden går Dominic Wests Valjean tilbake i varetekt, sendt tilbake til fengselet for livet (noe som skjer også i Victor Hugos originale roman).
TV Valjean unnslipper til slutt - men i sceneproduksjonen kommer han aldri tilbake i fengsel, i stedet for å flykte for å redde Cosette og oppdra henne kort tid etter Fantines død.
I BBC-tilpasningen er det to år før han finner Cosette (vi ser dem faktisk møtes i skogen her, mens i musikalen som skjer utenfor scenen), selv om han til slutt kommer til Thénardiers pub, hvor deres grusomhet mot Fantines datter er enda mer uttalt enn det er på scenen.
Interessant, som en del av den scenen, inkluderer TV-tilpasningen et skudd av Cosette som står med en stor kost som kan være inspirert av en lignende og kjent illustrasjon fra Hugos bok, hvorav en del også fungerer som den internasjonalt kjente logoen for Les Misérables musikalen - med andre ord en fin forbindelse mellom flere versjoner av historien.
1862: En scene fra ‘Les Miserables’ av Victor Hugo; en fillete og barbeint Cosette feier en oversvømmet hage (Getty)
Valjeans ankomst og tilbud på 1500 franc til Cosette er ganske konsistent i alle versjoner av historien, selv om Monsieur Thénardiers forsøk på å følge Valjean og Cosette og presse ut mer penger ut av dem, har ingen plass i musikalen.
Etter dette ser BBC-tilpasningen Valjean og Cosette leve lykkelig sammen i Frankrike en stund, før handlingene til en lokal opptaker krever at de flykter igjen og tar tilflukt i et kloster hvor Valjean skal jobbe som gartner.
Med Javert på parets hale er deres handlinger drastiske - men i motsetning til boken eliminerer BBC-versjonen av historien rollen som Fauchelevent, mannen Valjean reddet fra å bli knust av en vogn i episode to, som i boken hjelper de to av dem tar tilflukt i klosteret (der Fauchelevent allerede jobber).
Derimot hopper musikalen i all hovedsak over all denne handlingen etter Valjeans redning av Cosette, bare tar seg opp igjen når hun er voksen og paret lever i stille velstand i et stort hus.
Fremover er det uklart om TV Les Mis nå vil hoppe fremover for å møte eldre Marius og vise Valjean / Cosette som lever det gode livet i Paris, eller om vi fortsetter å se hvordan de endte i den posisjonen i utgangspunktet - men Uansett vil vi være her for å ringe (eller i det minste undersøke) endringene.
Episode to
Som den første delen (se nedenfor) fortsetter Davies ’andre episode å legge til bakgrunn som bare ble referert til i løpet av musikalen.
For eksempel ser vi litt mer av Marius 'Napoleon lojalistiske far (Henry Lloyd-Hughes) og hans død, muligens prefiguring Marius' egen anti-etablering politiske synspunkter som en ung mann, så vel som Fantines (Lily Collins) beslutning om å forlate datteren hennes i omsorgen for Thénardiers (arrangementet deres eksisterer allerede da vi møter Fantine i musikalen) og Valjeans valg til borgermester.
Andre deler av historien fortsetter i mellomtiden mye slik vi ser dem på scenen. Som i musikalen mister Fantine jobben sin, selger håret og tennene og blir prostituert før hun angriper en mann som er grusom mot henne, og forårsaker henne nærmest arrestert av Javert (David Oyelowo) og hennes redning av Jean Valjean (Dominic West). .
Hvordan Fantine mister jobben, blir imidlertid fremstilt som mer direkte Valjeans skyld. I musikalen er det i hans fravær at hun blir avskjediget av en grusom formann (hvis fremskritt hun nektet), og Valjean er bare virkelig skyldig i passivitet og selvengasjement. Her fyrer han Fantine direkte når forkvinnen beskylder henne for å lyve for dem om barnet sitt, en konklusjon som ble nådd etter en etterforskning som vi ikke ser i musikalen. I BBCs tilpasning er det også antydet at hun ikke kan lese, med en brevforfatter som formidler sin kommunikasjon med Thénardiers.
Valjean og Javerts interaksjon spiller også litt annerledes ut. I musikalen mistenker Javert i utgangspunktet ikke Valjeans sanne identitet når han møter ham som borgermester Madeleine, bare begynner å stille spørsmål ved det når han ser ham redde noen som blir knust av en vogn (viser den særpregede styrken han viste mens han satt i fengsel).
Imidlertid anerkjenner Javert nesten umiddelbart Valjean i BBC-tilpasningen og håner ham subtilt med dette faktum, og håper å til slutt bringe ham for retten når han finner mer bevis. Vognhendelsen, mens den fremdeles finner sted, utgjør nå en del av dette beviset i stedet for å tenne Javerts mistanke.
BBC-tilpasningen (og Javert) s fokus på Petit-Gervais - den lille gutten Valjean stjal en mynt fra, som også vises i boka - skiller seg også fra musikalen, som hovedsakelig ser Javert opptatt av å bringe Valjean for retten for å ha brutt sin prøveløslatelse. Her ser det ut som tyveriet av mynten fra Petit-Gervais er en stor del av det Valjean ville bli arrestert for.
Deretter fortsetter Javerts oppdagelse om at en annen mann skal straffeforfølges for Valjeans forbrytelser og Valjeans angst over dette faktum på samme måte som den musikalske historien - men dessverre er det ingen stor introspektiv monolog fra vest som matcher Who Am I-sangen fra sceneproduksjonen.
Den andre hovedtoppen i episoden - den riktige introduksjonen av Thénardiers - vil også være ganske kjent for fansen av musikalen, selv om det er noen subtile detaljer her, ikke i scenetilpasningen.
For eksempel vises de fleste av Thénardiers-barna ikke i musikalen - Gavroche, deres sønn, gjør det, men antas ikke å være i slekt med dem - med BBC-tilpasningen som tar ledelsen fra boka til å inkludere andre søsken sammen med Eponine. (deres eneste barn sett i sceneproduksjonen).
Monsieur Thénardiers heltemot på Waterloo sees heller ikke i musikalen, sammen med den mer dysfunksjonelle, voldelige siden til Thénardiers ekteskap som BBC-versjonen viser.
Og nei, det er fortsatt ingen sanger. Videre til episode tre!
Episode 1
Den første episoden av denne nye tilpasningen er nesten helt atskilt fra musikalens handling, og velger ofte (kanskje bevisst) å dekke bakken bare referert til i ettertid i sceneversjonen.
For eksempel har åpningsscenen for slaget ved Waterloos etterspill med Thénardier (Adeel Akhtar) ingen plass i musikalen, som tradisjonelt åpner med Jean Valjeans tid i en straffekoloni. I musikalen dukker Thénardier opp mye senere, og ifølge Davies selv (skriver i juleutgaven av Radio Times) vil karakteren bli vevd gjennom hele denne tilpasningen, slik han er i romanen.
I samme scene møter vi også oberst Baron Pontmercy (Henry Lloyd-Hughes, bildet), den Napoleon-allierte faren til hovedpersonen Marius. Pontmercy Snr er ikke en karakter i musikalen, og vi møter aldri Marius som barn som vi gjør her - i stedet i sceneproduksjonen han introduserte som voksen når handlingen hopper til 1832.
nederlandsk sidefletting
Som i denne nye tilpasningen blir Marius oppvokst av sin velstående bestefar i musikalen (karakteren gjør en kort opptreden i 2012-filmen), men spenningen mellom faren og bestefaren er ikke et viktig historiepunkt.
Og forskjellene stopper ikke hos Pontmercy-familien. Fantine (Lily Collins), uten tvil en av de mest ikoniske karakterene i musikalen, blir introdusert i den produksjonen som allerede mor, etter å ha født datteren Cosette en stund før hun først dukket opp i delen av historien som ble satt i 1823.
Historien vi ser i denne episoden - der hun blir forført og deretter forlatt av en velstående ung mann (Johnny Flynn) - blir bare referert til i ettertid i musikalen, særlig i Les Mis mest kjente sang I Dreamed a Dream. Hun synger:
Han sov en sommer ved min side
Han fylte dagene mine med uendelig undring
Han tok barndommen min i skritt
Men han var borte når høsten kom